nærvær
Norsk
redigerSubstantiv
redigernærvær n (bokmål/riksmål/nynorsk)
Uttale
redigerEtymologi
redigerSammensatt av nær + -vær. Verbalsubstantiv til «være nær». Se også fravær og samvær.
Antonym
rediger- (det å være til stede) fravær
Grammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(eit/et) nærvær | nærværet | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigertilstedeværelse
Referanser
rediger- «nærvær» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «nærvær» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).