Substantiv

rediger

fravær n (bokmål/riksmål)

  1. (oftest i ubestemt for entall) Det å ikke være til stede
    Han hadde så stort fravær at han til slutt mistet jobben.

Andre former

rediger

Etymologi

rediger

Sammensatt av fra + -vær. Verbalsubstantiv til «være (borte) fra». Se også nærvær og samvær.

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
fravær fraværet fravær fraværene (bokmål/riksmål)
fravær fraværet fravær fraværa (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer

rediger

Oversettelser

rediger