fravær
Norsk
redigerSubstantiv
redigerfravær n (bokmål/riksmål)
- (oftest i ubestemt for entall) Det å ikke være til stede
- Han hadde så stort fravær at han til slutt mistet jobben.
Andre former
rediger- fråvær (nynorsk)
Etymologi
redigerSammensatt av fra + -vær. Verbalsubstantiv til «være (borte) fra». Se også nærvær og samvær.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
fravær | fraværet | fravær | fraværene | (bokmål/riksmål) |
fravær | fraværet | fravær | fraværa | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |