mistillit
Norsk
redigerSubstantiv
redigermistillit m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- tilfelle av at noen ikke har tillit til noen
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ein/en) mistillit | mistilliten | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) |