minne
Norsk rediger
Substantiv rediger
minne n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- objekt som er knyttet til en hendelse man husker.
- hukommelse
- (ofte i sammensetninger) det å minnes noe eller noen, f.eks. fra historiske hendelser
Etymologi rediger
Uttale rediger
Avledede termer rediger
(det å minnes noe) minneallianse, minnediplomati, minnekrig, minnepolitikk
Synonymer rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
minne | minnet | minner | minnene | (bokmål/riksmål) |
minne | minnet | minner | minna | (bokmål) |
eit minne | minnet | minne | minna | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
Objekt
Hukommelse
Det å minnes noen
Verb rediger
minne (bokmål/riksmål/nynorsk)
- å gjøre slik at man husker eller tenker på noe (igjen)
- Kan du minne meg på at vi må kjøpe gave i dag?
Etymologi rediger
Se også rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (uregelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
minner | minnet, minte | har mint | minn | minnende | minnes | (bokmål/riksmål) | |
minna | har minnet, minna | (bokmål) | |||||
å minne | minner | minte | har mint | minn, minne | minnande | minnast | (nynorsk) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser rediger
Få til å huske
Referanser rediger
- «minne» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «minne» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Finsk rediger
Adverb rediger
minne