mansplaine
Norsk
redigerVerb
redigermansplaine (bokmål/riksmål/nynorsk)
- det å forklare noe på en nedlatende måte, brukt om hvordan menn kan oppføre seg overfor kvinner under antagelsen at de ikke forstår eller kjenner til noe, nettopp fordi de er kvinner
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å mansplaine, mansplaina | mansplainar | mansplaina | har mansplaina | mansplain, mansplaine, mansplaina | mansplainande | mansplainast | (nynorsk)
|
å mansplaine | mansplainer | mansplaina | har mansplaina | mansplain | mansplainende | mansplaines | (bokmål)
|
å mansplaine | mansplainer | mansplainet | har mansplainet | mansplain | mansplainende | mansplaines | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigerforklare noe på en nedlatende måte
Referanser
rediger- «mansplaine» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).