mandig
Norsk
redigerAdjektiv
redigermandig (bokmål/riksmål/nynorsk)
- med trekk som tradisjonelt har blitt oppfattet som spesielt mannlige
Etymologi
redigerSammensatt av mann + -ig, gjennom dansk mandig.
Uttale
redigerSynonymer
redigerAntonym
redigerRelaterte termer
redigerGrammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
mandig | mandig | mandig | mandige | mandige | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Ref: Norsk ordbank
Gradbøying (regelrett) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
mandig | mandigere | mandigest | (bokmål/riksmål) |
mandig | mandigare | mandigast | (nynorsk) |
Oversettelser
redigersom har de egenskapene en mann tradisjonelt skulle ha
Referanser
rediger- «mandig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «mandig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Dansk
redigerAdjektiv
redigermandig