NorskRediger

VerbRediger

møte (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. stille opp
    Hvis dere ikke møter til øvelsen i morgen, blir det ingen konsert.
  2. treffe, støte på, omgås
    Møtte ham på byen i dag.
    Ballen møtte veggen.
  3. (passiv, med resiprok betydning) treffes
    • Jeg tenker litt på deg og du tenker litt på meg
      og så møtes vi i tankene, du sier kanskje hei
       
      – «Tenke på en venn», Hanne Hukkelberg
    Hvor kan vi møtes?
  4. når linjer og linjemessige ting treffer hverandre, skjære
    Der Trolleelva møter Nussedalselven.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å møte, møta møter møtte har møtt møt, møte, møta møtande møtast (nynorsk)
å møte møter møtte har møtt møt møtende møtes (bokmål/riksmål)

Faste uttrykkRediger

OversettelserRediger

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

SubstantivRediger

møte n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. samling av ulike slag
    Jeg må i et møte på jobben.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
møte møtet møter møtene (bokmål/riksmål)
møte møtet møter møta (bokmål/riksmål)
eit møte møtet møte møta (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger