leilighet
Norsk rediger
Substantiv rediger
leilighet m (bokmål), c (riksmål)
- Del av et hus eller et større boligkompleks, ofte adskilt som selvstendig bolig.
- mulighet, anledning
- Jeg skal gjøre det ved første leilighet.
Andre former rediger
- leilegheit (nynorsk)
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en leilighet | leiligheten | leiligheter | leilighetene | (bokmål/riksmål) |
leilighet | leiligheta | leiligheter | leilighetene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
bolig
mulighet, anledning
|
Referanser rediger
- «leilighet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «leilighet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).