løyve
Norsk
redigerSubstantiv
redigerløyve n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- når styresmaktene let deg drive med noko som elles ville vere forbode
- Han hadde løyve til å selja sprit.
- når nokon opnar for at du kan gjere noko
- Jeg fikk løyve til å bruke firmaets lokaler.
Uttale
redigerEtymologi
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
løyve | løyvet | løyver | løyvene | (bokmål/riksmål) |
løyve | løyvet | løyve | løyva | (bokmål/riksmål) |
eit løyve | løyvet | løyve | løyva | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer
redigerOversettelser
redigerDette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.