Commons Wikipedia på bokmål/riksmål: fullmakt – leksikonoppføring

Wikipedia

NorskRediger

SubstantivRediger

fullmakt m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. at en person, en fullmektig, har myndighet til å opptre og handle på en annen persons, en fullmaktgivers, vegne, eller i dennes sted

EtymologiRediger

Sammensatt av full + makt.

UttaleRediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei fullmakt fullmakta fullmakter fullmaktene (bokmål/nynorsk)
en fullmakt fullmakten fullmakter fullmaktene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

OversettelserRediger

ReferanserRediger