kuyruk

Tyrkisk

kuyruk (1)

kuyruk (2)

Substantiv

kuyruk

1. (anatomi) hale, utvekst fra ryggsavslutningen hos mange dyr
2. kø, rekke av personer eller objekter som står eller er plassert bak hverandre

Etymologi

Fra gammeltyrkisk 𐰴𐰆𐰑𐰺𐰆𐰸 (qudruq)

Grammatikk

	entall	flertall
nominativ	kuyruk	kuyruklar
akkusativ	kuyruğu	kuyrukları
dativ	kuyruğa	kuyruklara
lokativ	kuyrukta	kuyruklarda
ablativ	kuyruktan	kuyruklardan
genitiv	kuyruğun	kuyrukların

Uttale

• IPA: [kujˈɾuk]

Beslektede termer

• kuyrukçuk, kuyruklu, kuyrukluk, kuyruğumsu, kuyruksu, kuyruksuz

Avledede termer

• kuyruk acısı, kuyruk kemiği, kuyruk sokumu, kuyruk yağı, kıl kuyruk, atkuyruğu