kujon
Norsk
redigerSubstantiv
redigerkujon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Feig, ussel person
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein kujon | kujonen | kujonar | kujonane | (nynorsk) |
en kujon | kujonen | kujoner | kujonene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerfeiging
|
Dansk
redigerSubstantiv
redigerkujon c