feiging
Norsk
redigerSubstantiv
redigerfeiging m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein feiging | feigingen | feigingar | feigingane | (nynorsk) |
en feiging | feigingen | feiginger | feigingene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |