NorskRediger

VerbRediger

krype (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bevege seg sakte i en eller annen retning og gjerne foroverbøyd eller med bøyde ben
  2. bevege seg av sted ved hjelp av buktende eller vridende bevegelser med kroppen tett langs underlaget
  3. den tendensen en bil med automatgir har til å bevege seg når den står i gir uten at gasspedalen trykkes inn
  4. oppføre seg ydmykt og/eller underdanig (overfor noen)

SynonymerRediger

Avledede termerRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (Uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å krype kryper krøp har krøpet kryp krypende (bokmål/riksmål)
krøyp (bokmål)
å krype kryp kraup har krope kryp, krype krypande (nynorsk)

OversettelserRediger