gir
Norsk
redigerSubstantiv
redigergir n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- tannhjulsutveksling som overfører roterende bevegelser fra én veksel til en annen og som tillater varierende hastighet og dreiemoment.
Etymologi
redigerFra engelsk gear, arveord fra norrønt gervi
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
gir | giret | gir | girene | (bokmål/riksmål) |
gir | giret | gir | gira | (bokmål) |
eit gir | giret | gir | gira | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerSubstantiv
redigergir m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- sterk lyst
Etymologi
redigerBeslektet med gjerne
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein gir | giren | girar | girane | (nynorsk) |
en gir | giren | girer | girene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Substantiv
redigergir m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (sjøfart) avvik fra en kurs pga. vind og bølger
Etymologi
redigerFra nedertysk giren («gå skjevt»). Beslektet med geira
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein gir | giren | girar | girane | (nynorsk) |
en gir | giren | girer | girene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Verb
redigergir (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av gi
Uttale
redigerIPA: [ji:r]
Referanser
rediger- «gir» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «gir» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.