NorskRediger

 
Prinsipptegning av tannhjulene i et gir.

SubstantivRediger

gir n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. tannhjulsutveksling som overfører roterende bevegelser fra én veksel til en annen og som tillater varierende hastighet og dreiemoment.

EtymologiRediger

Fra engelsk gear, arveord fra norrønt gervi

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
gir giret gir girene (bokmål/riksmål)
gir giret gir gira (bokmål)
eit gir giret gir gira (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger

SubstantivRediger

gir m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. sterk lyst

EtymologiRediger

Beslektet med gjerne

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein gir giren girar girane (nynorsk)
en gir giren girer girene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

SubstantivRediger

gir m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (sjøfart) avvik fra en kurs pga. vind og bølger

EtymologiRediger

Fra nedertysk giren («gå skjevt»). Beslektet med geira

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein gir giren girar girane (nynorsk)
en gir giren girer girene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

VerbRediger

gir (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av gi