kløft
Norsk
redigerSubstantiv
redigerkløft m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (geografi) trang, avlang fordypning i jordoverflaten, avgrenset av bratte sider
- (anatomi) fure eller tydelig fordypning mellom to legemsdeler eller mellom to halvdeler av kroppen
Etymologi
redigerUttale
redigerSynonymer
redigerRelaterte termer
rediger(anatomi, om klær som viser kløft mellom kvinners bryster) utringning
Grammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei kløft | kløfta | kløfter | kløftene | (bokmål/nynorsk) |
en kløft | kløften | kløfter | kløftene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigergeografi
anatomi
Referanser
rediger- «kløft» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «kløft» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).