karga

Tyrkisk

karga

Substantiv

karga

1. (fugl) kråke

Etymologi

Fra osmantyrkisk قارغه (karga) < urtyrkisk *karga ("kråke")

Grammatikk

	entall	flertall
nominativ	karga	kargalar
akkusativ	kargayı	kargaları
dativ	kargaya	kargalara
lokativ	kargada	kargalarda
ablativ	kargadan	kargalardan
genitiv	karganın	kargaların

Uttale

• IPA: [kɑɾˈɡɑ]

Beslektede termer

• kargaca, kargacı, kargacık, kargalı, kargalık, kargamsı, kargasız

Avledede termer

• alacakarga, alakarga, karakarga, kargaburnu, leş kargası