køye
Norsk
redigerSubstantiv
redigerkøye m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- seng, ofte plassert i etasjer; særlig brukt om slike om bord på båter, tog og lignende
- Han ble tildelt en køye helt innerst i rommet. En overkøye, sånn at når han lå i sengen, kunne han ikke engang se døren, den var skjult av krumningen i taket. – Enders spill, Orson Scott Card
- Han ble tildelt en køye helt innerst i rommet. En overkøye, sånn at når han lå i sengen, kunne han ikke engang se døren, den var skjult av krumningen i taket.
Andre former
rediger- køy (nynorsk)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei køye | køya | køyer | køyene | (bokmål/nynorsk) |
køye | køyen | køyer | køyene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Sammensetninger
redigerOversettelser
redigerVerb
redigerkøye (bokmål/riksmål/nynorsk)
- legge seg, gå for å sove
- ”I morra,vi gjør det i morra. Ålreit? For mørkt å gjøre noe nå. Du kan køye her i kveld, hvis du ikke vil være hjemme i den derre farkosten din.” – Tidevannets hevn, Elizabeth Haynes
- ”I morra,vi gjør det i morra. Ålreit? For mørkt å gjøre noe nå. Du kan køye her i kveld, hvis du ikke vil være hjemme i den derre farkosten din.”
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å køye, køya | køyar | køya | har køya | køy, køye, køya | køyande | køyast | (nynorsk)
|
å køye | køyer | køya | har køya | køy | køyende | køyes | (bokmål)
|
å køye | køyer | køyet | har køyet | køy | køyende | køyes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
rediger
legge seg — se legge