integritet

Norsk

Substantiv

integritet m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. ein samanheng eller heilskap som gjer at ein enkel del ikkje kan krenkjast utan å skade resten.

   Hun var kjent som en modig journalist med integritet.

   Integritet er å gjere det som er rett, sjølv når ingen ser deg.

Merknadar

Ordet treng gjerne ein samanheng for gje meining: politisk integritet, systemintegritet, personleg, nasjonal og så bortetter.

Ordsoge

Av latin via fransk integer, heil.

Uttale

Lyd (Dialekt: Oslo)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein integritet	integriteten	integritetar	integritetane	(nynorsk)
en integritet	integriteten	integriteter	integritetene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonym

ukrenkelighet, selvstendighet, helhet (bokmål), heilskap

Beslekta termar

integer: heiltal, integrere, integrasjon

Omsetjingar

samanheng eller heilskap

engelsk: integrity en(en)