heil
Norsk
redigerAdjektiv
redigerheil (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Som en helhet, ikke oppdelt.
- Eg har vore i Spania i eit heilt år.
- Eg åt heile kaka.
Andre former
redigerEtymologi
redigerUttale
rediger(Nord-Trøndelag) IPA: ['hɛɪl]
Grammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
heil | heil | heilt | heile | heile | (bokmål/nynorsk) |