helhet
NorskRediger
SubstantivRediger
helhet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Avgrenset mengde av enkeltheter eller deler som hører sammen; betraktet som et samlet system.
Andre formerRediger
EtymologiRediger
GrammatikkRediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en helhet | helheten | helheter | helhetene | (bokmål/riksmål) |
helhet | helheta | helheter | helhetene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
OversettelserRediger
mengden av enkeltheter
SvenskRediger
SubstantivRediger
helhet c