Norsk rediger

Substantiv rediger

helhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Avgrenset mengde av enkeltheter eller deler som hører sammen; betraktet som et samlet system.

Andre former rediger

Etymologi rediger

Fra hel + -het.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en helhet helheten helheter helhetene (bokmål/riksmål)
helhet helheta helheter helhetene (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger


Svensk rediger

Substantiv rediger

helhet c

  1. helhet