NorskRediger

SubstantivRediger

helhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Avgrenset mengde av enkeltheter eller deler som hører sammen; betraktet som et samlet system.

Andre formerRediger

EtymologiRediger

Fra hel + -het.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en helhet helheten helheter helhetene (bokmål)
helhet helheta helheter helhetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger


SvenskRediger

SubstantivRediger

helhet c

  1. helhet