innfatning

Norsk

Substantiv

innfatning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. noe som rammer inn noe

Etymologi

Sammensatt av inn- + fatte.

Avledede termer

• brilleinnfatning

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en innfatning	innfatningen	innfatninger	innfatningene	(bokmål/riksmål)
innfatning	innfatninga	innfatninger	innfatningene	(bokmål/riksmål)
ei innfatning	innfatninga	innfatningar	innfatningane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

kant, ramme

dansk: indfatning da(da) c engelsk: rim en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: infattning sv(sv) c tysk: Einfassung de(de) f

Referanser

• «innfatning» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «innfatning» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).