iboende

Norsk

Adjektiv

iboende (bokmål/riksmål)

1. som er en fast egenskap ved noe eller noen; som ligger i en tings eller persons natur

Andre former

• ibuende (bokmål)
• ibuande (nynorsk)

Etymologi

Fra i + bo.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
iboende	iboende	iboende	iboende	iboende	(bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

som bor i (noe)

dansk: iboende da(da) engelsk: intrinsic en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: inneboende sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «iboende» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «iboende» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).