natur
Norsk
redigerSubstantiv
redigernatur m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Hvordan landskap, plante- og dyreliv er.
- Egenskap, betegnende; hvordan noe er, person eller sak.
- Det ligger i menneskets natur å søke det å skaffe seg noe selv.
- Det ligger i sakens natur at vi må behandle dette konfidesielt.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein natur | naturen | naturar | naturane | (nynorsk) |
en natur | naturen | naturer | naturene | (bokmål/riksmål) |
(ein/en) natur | naturen | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |