NorskRediger

SubstantivRediger

natur m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Hvordan landskap, plante- og dyreliv er.
  2. Egenskap, betegnende; hvordan noe er, person eller sak.
    Det ligger i menneskets natur å søke det å skaffe seg noe selv.
    Det ligger i sakens natur at vi må behandle dette konfidesielt.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein natur naturen naturar naturane (nynorsk)
en natur naturen naturer naturene (bokmål/riksmål)
(ein/en) natur naturen Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

SynonymerRediger

mentalitet

Avledede termerRediger

OversettelserRediger