hending
Norsk rediger
Substantiv rediger
hending m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- det at noe hender, skjer; noe som finner sted.
Andre former rediger
- hendelse (bokmål/riksmål)
Etymologi rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en hending | hendingen | hendinger | hendingene | (bokmål/riksmål) |
| hending | hendinga | hendinger | hendingene | (bokmål/riksmål) |
| ei hending | hendinga | hendingar | hendingane | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||