Norsk rediger

Verb rediger

heise (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Å frakte noe oppover eller nedover i planet, særlig om bruk av innretninger beregnet spesielt til dette (heiser).

heise seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Løfte seg selv opp.

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv verb)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å heise heiser heiste har heist heis heisende heises (bokmål/riksmål)
å heise, heisa heiser heiste har heist heis, heise, heisa heisande heisast (nynorsk)
å heise, heisa heisar heisa har heisa heis, heise, heisa heisande heisast (nynorsk)
å heise, heisa heisar heiste har heist heis, heise, heisa heisande heisast (nynorsk)

Verb rediger

heise (bokmål/riksmål)

  1. (om personer) Å kjøre heis.

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å heise heiser heiste har heist heis heisende heises (bokmål/riksmål)