NorskRediger

SubstantivRediger

heis m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Innretning til å transportere ting eller personer vertikalt (opp og ned).
    Huset har en 'heis!.
    Heisen står.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein heis heisen heisar heisane (nynorsk)
en heis heisen heiser heisene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykkRediger

  • å sitte i heisen

Avledede termerRediger

OversettelseRediger

VerbRediger

heis (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av heise