Norsk rediger

Adjektiv rediger

halsstarrig (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. stri
    • Gjennom århundrene hadde små grupper av nomader, nybrottsmenn og ortodokse munker halsstarrig klort seg fast i enkelte avsidesliggende bukter og dalsøkk og skapt et utkomme av det havet og den skrinne jorden kunne gi. 
      – Djevelens kobber, side x, 2015, Alf R. Jacobsen

Etymologi rediger

Sammensatt av hals + starrig, fra tysk halsstarrig («stivhalset», «gjenstridig»)

Uttale rediger

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk rediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
halsstarrig halsstarrig halsstarrig halsstarrige halsstarrige (bokmål/riksmål/nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser rediger

Referanser rediger