Se også: Hals

Substantiv

rediger

hals m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (anatomi) kroppsdel mellom hodet og skuldrene, fremste del
    • Rundt halsen hang det et lite bånd, og på det sto det skrevet: “Keiseren av Japans nattergal er fattig sammenlignet med keiseren av Kinas.” 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen
  2. (anatomi) Organ inni dette, brukes til å svelge ting og lage lyd (stemme).
  3. andre langstrakte deler i den ene enden av noe, del av en ting som ligner på en hals, f.eks. flaskehals
  4. Del av et klesplagg for overkroppen, åpning hvor hodet skal stikke ut.

Etymologi

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Beslektede termer

rediger

Faste uttrykk

rediger

Se også

rediger

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein hals halsen halsar halsane (nynorsk)
en hals halsen halser halsene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

rediger



Substantiv

rediger

hals c

  1. hals

Etymologi

rediger
Fra norrønt hals.

Uttale

rediger
IPA: /hals/, IPA: [halˀs]



Nederlandsk

rediger

Substantiv

rediger

hals m (flertall halzen; diminutiv halsje)

  1. hals

Uttale

rediger
Lyd (nederlandsk)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Se også

rediger



Svensk

rediger

Substantiv

rediger

hals c

  1. hals

Etymologi

rediger
Fra norrønt hals.

Uttale

rediger
Lyd (Svensk)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Se også

rediger