Se også: Hals

NorskRediger

SubstantivRediger

hals m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (anatomi) kroppsdel mellom hodet og skuldrene, fremste del
    • Rundt halsen hang det et lite bånd, og på det sto det skrevet: “Keiseren av Japans nattergal er fattig sammenlignet med keiseren av Kinas.” 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen
  2. (anatomi) Organ inni dette, brukes til å svelge ting og lage lyd (stemme).
  3. andre langstrakte deler i den ene enden av noe, del av en ting som ligner på en hals, f.eks. flaskehals
  4. Del av et klesplagg for overkroppen, åpning hvor hodet skal stikke ut.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein hals halsen halsar halsane (nynorsk)
en hals halsen halser halsene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termerRediger

Faste uttrykkRediger

Se ogsåRediger

OversettelserRediger



DanskRediger

SubstantivRediger

hals c

  1. hals

EtymologiRediger

Fra norrønt hals.

UttaleRediger


NederlandskRediger

SubstantivRediger

hals m (flertall halzen; diminutiv halsje)

  1. hals

UttaleRediger

Se ogsåRediger



SvenskRediger

SubstantivRediger

hals c

  1. hals

EtymologiRediger

Fra norrønt hals.

UttaleRediger

Se ogsåRediger