guffe
Norsk rediger
Substantiv rediger
guffe m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (utellelig) ekkel blanding
- Eg et ikkje den guffa!
- (tellelig) volum, styrke
- Han satte anlegget på full guffe.
Synonymer rediger
(ekkel blanding) smørje
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei guffe | guffa | guffer | guffene | (bokmål/nynorsk) |
| guffe | guffen | guffer | guffene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser rediger
smørje