fyrstikk

Norsk

Wikipedia

Substantiv

fyrstikk m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. trestikke med tupp av brennbart kjemikalium som brukes til å lage ild

Andre former

• fyrstikke

Etymologi

Sammensatt av fyr + stikke.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei fyrstikk	fyrstikka	fyrstikker	fyrstikkene	(bokmål/nynorsk)
en fyrstikk	fyrstikken	fyrstikker	fyrstikkene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

trestikke med tupp av brennbar kjemikalie

dansk: tændstik da(da) c engelsk: match en(en) fransk: allumette fr(fr) f

galisisk: misto gl(gl) svensk: tändsticka sv(sv) c tysk: Streichholz de(de) n