frende
Norsk
redigerSubstantiv
redigerfrende m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Gammelt ord for slektning, brukes gjerne først og fremst historisk.
- I sammensetninger: Noen man har noe felles med.
Etymologi
rediger
Uttale
rediger
Grammatikk
rediger| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein frende | frenden | frendar | frendane | (nynorsk) |
| frende | frenden | frender | frendene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||