NorskRediger

AdjektivRediger

fremmed (bokmål/riksmål)

  1. som ikke er kjent
  2. utenlandsk

EtymologiRediger

Fra middelnedertysk vremede («som er borte», «fjernet fra»), fra gammelsaksisk fremithi. Kognat med dansk fremmed, tysk fremd, nederlandsk vreemd, skotsk frempt, fremmit og gammelengelsk fremede

GrammatikkRediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
fremmed fremmed fremmed fremmede fremmede (bokmål/riksmål)

OversettelserRediger



DanskRediger

AdjektivRediger

fremmed

  1. fremmed