fremmed
Norsk rediger
Adjektiv rediger
fremmed (bokmål/riksmål)
- som ikke er kjent
- utenlandsk
Etymologi rediger
Fra middelnedertysk vremede («som er borte», «fjernet fra»), fra gammelsaksisk fremithi. Kognat med dansk fremmed, tysk fremd, nederlandsk vreemd, skotsk frempt, fremmit og gammelengelsk fremede
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
fremmed | fremmed | fremmed | fremmede | fremmede | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser rediger
som ikke er kjent
utenlandsk
Dansk rediger
Adjektiv rediger
fremmed