ferd
Norsk rediger
Substantiv rediger
ferd m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- reise, tokt, ekspedisjon
- oppførsel, adferd
- følge
Etymologi rediger
Uttale rediger
Synonym rediger
Hyponym rediger
brudeferd, fremferd, romferd, signingsferd
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei ferd | ferda | ferder | ferdene | (bokmål/nynorsk) |
en ferd | ferden | ferder | ferdene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
tokt
Referanser rediger
- «ferd» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «ferd» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).