ess
- Se også: Ess
Norsk
redigerSubstantiv
rediger
ess n (bokmål), m og n (nynorsk), c (riksmål)
- (kortspill) kort med tallet 1, gjerne med høy verd i kortspill
- person med fremragende prestasjoner - vanligvis på et spesielt område
- Hun er et ess innen fysikken.
- (sport) serve i tennis der en spiller tar poeng uten at motstanderen når ballen; serve-ess
Etymologi
redigerUttale
redigerSynonymer
rediger- (kort, fremragende person) ener
Avledede termer
redigerGrammatikk
redigerOversettelser
redigerSubstantiv 2
redigerSubstantiv 3
redigeress n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- tilstand hvor man føler seg bra; brukt i uttrykket være i sitt ess
Etymologi
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(eit/et) ess | esset | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |