Se også: Ess

NorskRediger

SubstantivRediger

 
Et sparess

ess n (bokmål), m og n (nynorsk), c (riksmål)

  1. (kortspill) kort med tallet 1, gjerne med høy verd i kortspill
  2. person med fremragende prestasjoner - vanligvis på et spesielt område
    Hun er et ess innen fysikken.
  3. (sport) serve i tennis der en spiller tar poeng uten at motstanderen når ballen; serve-ess

EtymologiRediger

Fra latin as (romersk mynt).

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ess esset ess essene (bokmål/riksmål)
ess esset ess essa (bokmål)
eit ess esset ess essa (nynorsk)
ein ess essen essar essane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

SynonymerRediger

  • (kort, fremragende person) ener

Avledede termerRediger

OversettelserRediger

Substantiv 2Rediger

ess m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (musikk) toneleie en halv tone under tonen e/E.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein ess essen essar essane (nynorsk)
en ess essen esser essene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger

Substantiv 3Rediger

ess n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. tilstand hvor man føler seg bra; brukt i uttrykket være i sitt ess

EtymologiRediger

Gjennom nedertysk fra latin esse («tilstand»)

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) ess esset Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger

Substantiv 4Rediger

ess m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. bokstaven s; i sammensetninger, noe som har samme form som en s
  2. søtt bakverk, formet som en s

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein ess essen essar essane (nynorsk)
en ess essen esser essene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se ogsåRediger

OversettelserRediger


EngelskRediger

SubstantivRediger

ess (flertall: esss)

  1. ess (noe formet som en s)


SvenskRediger

SubstantivRediger

ess n

  1. ess (spillkort, person fremragende innen sitt felt, serve-ess, toneart)

Andre formerRediger