NorskRediger

SubstantivRediger

eie n (bokmål/riksmål)

  1. eiendom
  2. besittelse

Andre formerRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
eie eiet eier eiene (bokmål/riksmål)
eie eiet eier eia (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.

VerbRediger

eie (bokmål/riksmål)

  1. ha som eiendom / besittelse
  2. (slang) være best i noe, kul
    Han eier scenen.

Andre formerRediger

EtymologiRediger

Fra norrønt eiga («eie»)

SynonymerRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett og uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å eie eier eiet har eiet ei eiende eies (bokmål/riksmål)


å eie eier eide har eid ei eiende eies (bokmål/riksmål)
åtte har ått (bokmål/riksmål)

OversettelserRediger



AfrikaansRediger

AdjektivRediger

eie

  1. personlig, egen