dyrke

Norsk

Verb

dyrke (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bearbeide et stykke jord så det kan gi avlinger

   Bonden hadde dyrket opp myra til å bli et fruktbart jorde.

2. få planter til å gro, få mikroorganismer til å vokse i et vekstmedium

   Man kan dyrke blomkarse på en bomullsdott.

3. (lett foreldet) være med i en organisert idrett, beskjeftige seg engagert med noe

   Jeg dyrket speideren da jeg var gutt.

4. tilbe en gud, praktisere en religion

   Du kan dyrke hvilken gud du vil for meg.

Etymologi

Fra norrønt dýrka, fra dýrr («dyr, verdifull»). Se også svensk dyrka.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å dyrke, dyrka	dyrkar	dyrka	har dyrka	dyrk, dyrke, dyrka	dyrkande	dyrkast	(nynorsk)
å dyrke	dyrker	dyrka	har dyrka	dyrk	dyrkende	dyrkes	(bokmål)
å dyrke	dyrker	dyrket	har dyrket	dyrk	dyrkende	dyrkes	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

bearbeide et stykke jord

finsk: raivata fi(fi), muokata fi(fi)

få planter til å gro

engelsk: cultivate en(en), grow en(en) finsk: viljellä fi(fi), kasvattaa fi(fi)

beskjeftige seg engagert med noe

finsk: harrastaa fi(fi)

praktisere en religion

finsk: uskoa fi(fi)