dyktig
Norsk
redigerAdjektiv
redigerdyktig (bokmål/riksmål/nynorsk)
- flink; dugende; som er i stand til å gjøre et arbeid med godt resultat
- Han er en dyktig snekker.
- (-dyktig, som suffiks) i stand til
Uttale
redigerEtymologi
redigerAvledede termer
redigerGrammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
dyktig | dyktig | dyktig | dyktige | dyktige | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerdugende
Adverb
redigerdyktig (bokmål/riksmål/nynorsk)
Oversettelser
redigerforsterkende adverb
Referanser
rediger- «dyktig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «dyktig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).