diskret
Norsk rediger
Adjektiv rediger
diskret (bokmål/riksmål/nynorsk)
- som ikke merkes så mye, som ikke utmerker seg, som ikke påkaller unødig oppmerksamhet
- Tapetene var veldig diskrete, og forstyrret ikke opplevelsen av maleriene.
- som kan opptre fortrolig, ettertenksom, stille, dempet
- Hotellportieren var svært diskret.
- noe som ikke henger sammen med noe annet, som eksisterer for seg selv
- (matematikk) punktvis, stegvis, ikke kontinuerlig
- (topologi) en mengde hvori hvert punkt har en omgivelse hvis snitt med mengden kun gir det opprinnelige punktet; en mengde der det alltid kan sies å finnes en "minste avstand" (som er større enn null) mellom to punkt
Etymologi rediger
Fra gammelfransk discret, fra latin discretus, fra preteritum partisipp av discernere.
Uttale rediger
Andre former rediger
Grammatikk rediger
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| diskret | diskret | diskret | diskrete | diskrete | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Oversettelser rediger
Som ikke utmerker seg
Dansk rediger
Adjektiv rediger
diskret
Tysk rediger
Adjektiv rediger
diskret (komparativ diskreter, superlativ am diskretesten)