cuma

Tyrkisk

Substantiv

cuma

1. fredag

Etymologi

Fra persisk جمعه (jom'e) < arabisk جمعة (jumʿa)

Grammatikk

	entall	flertall
nominativ	cuma	cumalar
genitiv	cumanın	cumaların
dativ	cumaya	cumalara
akkusativ	cumayı	cumaları
lokativ	cumada	cumalarda
ablativ	cumadan	cumalardan

Uttale

IPA: [d͡ʒuˈmaː]

Beslektede termer

cumartesi

Ukedagene på tyrkisk
pazartesi	salı	çarşamba	perşembe	cuma	cumartesi	pazar