bunt
Norsk rediger
Substantiv rediger
bunt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- samling ensartede enheter som ligger parallelt
Etymologi rediger
Uttale rediger
IPA: /bʉnt/, [bunt]
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein bunt | bunten | buntar | buntane | (nynorsk) |
en bunt | bunten | bunter | buntene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
noe ensartet, tett samlet og holdt sammen med bånd eller lignende
|
Referanser rediger
- «bunt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «bunt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Tysk rediger
Adjektiv rediger
bunt (komparativ bunter, superlativ am buntesten)