Norsk rediger

 
En sauebukk.
 
En bukk av treverk

Substantiv rediger

bukk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. hanndyr hos flere mindre drøvtyggere, som geit og reinsdyr
  2. betegnelse på en tabbe, blant annet brukt i sjakk
  3. konstruksjon av treverk el.lign. som står på fire ben, brukt som underlag eller støtte for noe
  4. (sport) gymnastikkapparat til hopp, bestående av en kort, lærpolstret kropp med fire justerbare ben
  5. en liderlig mann

Etymologi rediger

Fra norrønt bukkr, fra gammelhøytysk boc, fra urgermansk bukkaz, fra urindoeuropeisk bhug̑- («vær», «sauebukk»)

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein bukk bukken bukkar bukkane (nynorsk)
en bukk bukken bukker bukkene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Synonymer rediger

(hanndyr) hann
(utsvevende mann) satyr
(konstruksjon av treverk) krakk, trebukk
(gymnastikkapparat) hest

Avledede termer rediger

(hanndyr) geitebukk, reinsdyrbukk
(utsvevende mann) horebukk, jålebukk, stribukk
(konstruksjon av treverk) sagbukk

Oversettelser rediger

Substantiv 2 rediger

bukk n (bokmål), m og n (nynorsk), n (riksmål)

  1. kortvarig fremoverbøying av hodet og overkroppen

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
bukk bukket bukk bukkene (bokmål/riksmål)
eit bukk bukket bukk bukka (nynorsk)
ein bukk bukken bukkar bukkane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyperonymer rediger

Beslektede termer rediger

Relaterte termer rediger

  • nikk (hilsen som utføres ved kun å bøye nakken kortvarig frem og tilbake)

Oversettelser rediger