bukk
Norsk rediger
Substantiv rediger
bukk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- hanndyr hos flere mindre drøvtyggere, som geit og reinsdyr
- betegnelse på en tabbe, blant annet brukt i sjakk
- konstruksjon av treverk el.lign. som står på fire ben, brukt som underlag eller støtte for noe
- (sport) gymnastikkapparat til hopp, bestående av en kort, lærpolstret kropp med fire justerbare ben
- en liderlig mann
Etymologi rediger
Fra norrønt bukkr, fra gammelhøytysk boc, fra urgermansk bukkaz, fra urindoeuropeisk bhug̑- («vær», «sauebukk»)
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein bukk | bukken | bukkar | bukkane | (nynorsk) |
en bukk | bukken | bukker | bukkene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Synonymer rediger
(hanndyr) hann
(utsvevende mann) satyr
(konstruksjon av treverk) krakk, trebukk
(gymnastikkapparat) hest
Avledede termer rediger
(hanndyr) geitebukk, reinsdyrbukk
(utsvevende mann) horebukk, jålebukk, stribukk
(konstruksjon av treverk) sagbukk
Oversettelser rediger
hanndyr
|
tabbe
konstruksjon av treverk
utsvevende mann
gymnastikkapparat
Substantiv 2 rediger
bukk n (bokmål), m og n (nynorsk), n (riksmål)
- kortvarig fremoverbøying av hodet og overkroppen
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
bukk | bukket | bukk | bukkene | (bokmål/riksmål) |
eit bukk | bukket | bukk | bukka | (nynorsk) |
ein bukk | bukken | bukkar | bukkane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Hyperonymer rediger
Beslektede termer rediger
Relaterte termer rediger
- nikk (hilsen som utføres ved kun å bøye nakken kortvarig frem og tilbake)