bukk
Norsk
redigerSubstantiv
redigerbukk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- hanndyr hos flere mindre drøvtyggere, som geit og reinsdyr
- betegnelse på en tabbe, blant annet brukt i sjakk
- konstruksjon av treverk el.lign. som står på fire ben, brukt som underlag eller støtte for noe
- (sport) gymnastikkapparat til hopp, bestående av en kort, lærpolstret kropp med fire justerbare ben
- en liderlig mann
Etymologi
redigerFra norrønt bukkr, fra gammelhøytysk boc, fra urgermansk bukkaz, fra urindoeuropeisk bhug̑- («vær», «sauebukk»)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein bukk | bukken | bukkar | bukkane | (nynorsk) |
en bukk | bukken | bukker | bukkene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Synonymer
rediger(hanndyr) hann
(utsvevende mann) satyr
(konstruksjon av treverk) krakk, trebukk
(gymnastikkapparat) hest
Avledede termer
rediger(hanndyr) geitebukk, reinsdyrbukk
(utsvevende mann) horebukk, jålebukk, stribukk
(konstruksjon av treverk) sagbukk
Oversettelser
redigerhanndyr
|
tabbe
konstruksjon av treverk
utsvevende mann
gymnastikkapparat
Substantiv 2
redigerbukk n (bokmål), m og n (nynorsk), n (riksmål)
- kortvarig fremoverbøying av hodet og overkroppen
Grammatikk
redigerBøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
bukk | bukket | bukk | bukkene | (bokmål/riksmål) |
eit bukk | bukket | bukk | bukka | (nynorsk) |
ein bukk | bukken | bukkar | bukkane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Hyperonymer
redigerBeslektede termer
redigerRelaterte termer
rediger- nikk (hilsen som utføres ved kun å bøye nakken kortvarig frem og tilbake)