blunder
Norsk
redigerSubstantiv
redigerblunder m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Tabbe, bommert.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein blunder | blunderen | blunderar | blunderane | (nynorsk) |
blunder | blunderen | blundere | blunderne | (bokmål/riksmål) |
blunder | blunderen | blundre | blundrene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Verb
redigerblunder (bokmål/riksmål)
- bøyningsform av blunde