bronsealder

Norsk

Substantiv

bronsealder m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (vanligvis i bestemt form, «bronsealderen») historisk tidsperiode, mellom steinalderen og jernalderen, i Norden grovt sett mellom 1700 – 500 f.Kr.

Etymologi

bronse + alder, ifølge Det Norske Akademis ordbok (NAOB) ble betegnelsen tatt i bruk 1836 av den danske arkeologen Christian Jürgensen Thomsen (1788–1865)

Uttale

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ein/en) bronsealder	bronsealderen	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser

tidsperiode

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Bronze Age en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: âge du bronze fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: bronsålder sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «bronsealder» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «bronsealder» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).