alder

Norsk

alder m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

tiden som har gått fra en persons eller organismes fødsel, eller en gjenstands tilblivelse
- Åstedene er helt forskjellige, og det samme er ofrene. De er av begge kjønn, har ulik alder, ulik bakgrunn, ulik fysisk fremtoning.
  – Panserhjerte, Jo Nesbø
- Ved tro fikk også Sara kraft til å bli mor for en ætt, og det til tross for sin høye alder. For hun aktet ham trofast som hadde gitt løftet.
  – Heb. 11, 11, Bibelen
(biologi) tiden en art har eksistert som selvstendig art, tiden som har gått siden gruppens siste felles stamart har levd
(særlig i sammensetninger) del av et menneskes liv, alderskategori, som f.eks. i skolealder
(geologi) tidsperiode av Jordas historie; del av en epoke
(særlig i sammensetninger) lengre periode, tidsalder, som f.eks. i steinalderen

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (uregelrett (nynorsk) og regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ein alder	alderen	aldrar	aldrane	(nynorsk)
alder	alderen	aldre	aldrene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.