Norsk rediger

Verb rediger

bomme (bokmål/riksmål/nynorsk) , av nederlandsk, antakelig
intransitivt:

  1. Ikke treffe noe
    Han bomma!
  2. Ta feil, ikke klare noe
    De bomma på alle spørsmålene

Etymologi rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale rediger

IPA: [bo`m:ə]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer rediger

misse

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett; ordet får enkel m i imperativ)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å bomme, bomma bommar bomma har bomma bom, bomme, bomma bommande bommast (nynorsk)


å bomme bommer bomma har bomma bom bommende bommes (bokmål)


å bomme bommer bommet har bommet bom bommende bommes (bokmål/riksmål)

Oversettelser rediger

Verb rediger

bomme (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (transitivt) slang: få, låne noe
    Kan jeg få bomme en røyk, eller?

Etymologi rediger

Muligens fra engelsk bum, fra engelsk bummer, fra tysk bummeln («vandre rundt»). Trolig da kognat med boms.

Uttale rediger

IPA: [bo`m:ə]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer rediger

bøffe, kippe,  , låne

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett; ordet får enkel m i imperativ)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å bomme, bomma bommar bomma har bomma bom, bomme, bomma bommande bommast (nynorsk)


å bomme bommer bomma har bomma bom bommende bommes (bokmål)


å bomme bommer bommet har bommet bom bommende bommes (bokmål/riksmål)

Oversettelser rediger

Referanser rediger