blåse
Norsk
redigerVerb
redigerblåse (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Være luft i strøymande rørsle
- (om levende vesen med lungekraft) ved hjelpn av pusten få noe til å bevege seg i en retning
- Verte ført av vind eller anna luftstraum
- Presse luft ut av lungene
- Lage luftstraum med reiskap, td. belg
- Få fram tonar med blåseinstrument, td. trompet
- (overf.) angi, tyste på
- Ingen journalister ønsker å blåse sine kilder.
Synonymer
redigerbrise, gufse, lufte, puste, vifte, pipe, plystre, suse, trompetere, tute
Avledede termer
rediger- avblåse
- blåse av
- blåsebelg
- blåse i; blåse (noen/noe) en lang marsj
- blåse liv i; se liv
- blåse opp
- blåse seg opp; se oppblåst
- blåse ut
- sandblåse
Faste uttrykk
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett/uregelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å blåse | blåser | blåste | har blåst | blås | blåsende | blåses | (bokmål/riksmål) |
å blåse, blåsa | blåser | blåste | har blåst | blås, blåse, blåsa | blåsande | blåsast | (nynorsk) |
å blåse | blæs | bles | har blåse | blås, blåse | blåsande | (nynorsk) |
Oversettelser
redigervære luft i bevegelse
|
bli ført av luftstrøm
|
presse luft ut av lungene
|
lage luftstrøm med redskap
|
lage toner med blåseinstrument
|
Substantiv
redigerblåse m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Luftfylt kule som vert brukt til fløyte.
- Blære.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei blåse | blåsa | blåser | blåsene | (bokmål/nynorsk) |
blåse | blåsen | blåser | blåsene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerluftfylt kule
|
blære
Referanser
rediger- «blåse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «blåse» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.