blåse
Norsk
redigerVerb
redigerblåse (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Være luft i strøymande rørsle
- (om levende vesen med lungekraft) ved hjelpn av pusten få noe til å bevege seg i en retning
- Verte ført av vind eller anna luftstraum
- Presse luft ut av lungene
- Lage luftstraum med reiskap, td. belg
- Få fram tonar med blåseinstrument, td. trompet
- (overf.) angi, tyste på
- Ingen journalister ønsker å blåse sine kilder.
Synonymer
redigerAvledede termer
redigerFaste uttrykk
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett/uregelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å blåse | blåser | blåste | har blåst | blås | blåsende | blåses | (bokmål/riksmål) |
å blåse, blåsa | blåser | blåste | har blåst | blås, blåse, blåsa | blåsande | blåsast | (nynorsk) |
å blåse | blæs | bles | har blåse | blås, blåse | blåsande | (nynorsk) |
Oversettelser
redigervære luft i bevegelse
|
bli ført av luftstrøm
|
presse luft ut av lungene
|
lage luftstrøm med redskap
|
lage toner med blåseinstrument
|
Substantiv
redigerblåse m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Luftfylt kule som vert brukt til fløyte.
- Blære.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerOversettelser
redigerluftfylt kule
|
blære
Referanser
rediger- «blåse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «blåse» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.