blåse (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Være luft i strøymande rørsle
  2. (om levende vesen med lungekraft) ved hjelpn av pusten få noe til å bevege seg i en retning
  3. Verte ført av vind eller anna luftstraum
  4. Presse luft ut av lungene
  5. Lage luftstraum med reiskap, td. belg
  6. Få fram tonar med blåseinstrument, td. trompet
  7. (overf.) angi, tyste på
    Ingen journalister ønsker å blåse sine kilder.

Synonymer

rediger

brise, gufse, lufte, puste, vifte, pipe, plystre, suse, trompetere, tute

Avledede termer

rediger

Faste uttrykk

rediger

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett/uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å blåse blåser blåste har blåst blås blåsende blåses (bokmål/riksmål)
å blåse, blåsa blåser blåste har blåst blås, blåse, blåsa blåsande blåsast (nynorsk)
å blåse blæs bles har blåse blås, blåse blåsande (nynorsk)

Oversettelser

rediger

Substantiv

rediger

blåse m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Luftfylt kule som vert brukt til fløyte.
  2. Blære.

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei blåse blåsa blåser blåsene (bokmål/nynorsk)
blåse blåsen blåser blåsene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

rediger

Referanser

rediger