vifte
Norsk
redigerSubstantiv
redigervifte m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Håndholdt redskap til å kunne vifte seg med, også ofte brukt til pynt/tilbehør.
- Maskin laget for å sette luft i bevegelse.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei vifte | vifta | vifter | viftene | (bokmål/nynorsk) |
vifte | viften | vifter | viftene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerhåndholdt redskap
maskin som setter luft i bevegelse
Verb
redigervifte (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Sette luften i bevegelse ved å bevege noe frem og tilbake.
- Hun viftet bort fluene som svirret rundt henne.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å vifte, vifta | viftar | vifta | har vifta | vift, vifte, vifta | viftande | viftast | (nynorsk)
|
å vifte | vifter | vifta | har vifta | vift | viftende | viftes | (bokmål)
|
å vifte | vifter | viftet | har viftet | vift | viftende | viftes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigerDette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.