Substantiv

rediger

bitt n (bokmål/riksmål)

  1. Merke etter noe som har bitt.
    Hunden ga henne et stygt bitt på overarmen.
  2. Den relative posisisjonen mellom over- og undertennene i munnen.
    Har du overbitt eller underbitt?
  3. Det å bite, spesielt om fiskeforholdene et bestemt sted.
    Jeg prøvde makrellen i går, men det var dårlig bitt.
    Han fisket hele dagen uten å få bitt på kroken.

Andre former

rediger

Etymologi

rediger

Avledet av verbet bite

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
bitt bittet bitt bittene (bokmål/riksmål)
bitt bittet bitt bitta (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

rediger
  • være i bittet - ha virkning
  • å ha bitt i seg - ha kraft, styrke

Synonymer

rediger

stikk, glefs, jafs

Beslektede termer

rediger

bite, bit, bete

Oversettelser

rediger

bitt (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av bite

bitt (nynorsk)

  1. bøyningsform av binde
  2. bøyningsform av bie