Substantiv

rediger

bind n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bok som er en del av et større verk, i en serie av flere bøker
    • Og spillemesteren skrev tjuefem bind om kunstfuglen, og det var så lærd og så langt og med de aller vanskeligste kinesiske ord, så alle folk sa at de hadde lest og forstått det, for ellers hadde de jo vært dumme, og da ville de blitt dunket på magen. 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen
  2. tøystykke, langt stykke tøy brukt til å binde noe
    Hun ble ført inn med bind for øynene.
  3. sanitetsprodukt for menstruasjon

Uttale

rediger

IPA: [bin:]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonym

rediger

(del av et større verk) band (nynorsk)
(tøystykke) fille, tørkle
(menstruasjonshjelpemiddel, lett foreldet) sanitetsbind

Avledede termer

rediger

(del av et større verk) bindsterk
(tøystykke) brokkbind, munnbind, sanitetsbind

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
bind bindet bind bindene (bokmål/riksmål)
bind bindet bind binda (bokmål)
eit bind bindet bind binda (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

rediger

Referanser

rediger

bind (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av binde

Uttale

rediger

IPA: [bin:]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).



Afrikaans

rediger

om te bind (fortid: gebind)

  1. binde



Engelsk

rediger

bind (tredje person entall presens binds, presens partisipp binding, preteritum og perfektum partisipp binded)

  1. binde